Enquist: Kaptein Nemos bibliotek. Styrtet engel

Jeg er bare blitt SÅ Enquist-fan. Har ikke tent sånn på et forfatterskap siden Murakami. Jeg leste nylig Kaptein Nemos bibliotek, og den var så vakker og så vond. Jeg leste den på svensk, ved en tilfeldighet. Det var kanskje ikke så lurt. Gikk nok glipp av noen nyanser der, ja.. For å ikke snakke direkte om meninger. Helt på slutten av boken skjønte jeg at "flenna" betydde å gråte. Det hadde jeg ikke skjønt. Så hva trodde jeg de gjorde?

Kaptein Nemos bibliotek er jo beskrevet som en viktig roman i selvbiografien til Enquist, den første han skrev etter at han tørket opp, og den første der han turde å gå inn på de vanskelige tingene som var knyttet til oppveksten og moren og fostersøsteren. Jeg hadde derfor forventet meg at romanen skulle følge dette tett, men det gjorde den ikke. Den stod fjellstøtt på sine egne premisser, og det var så nydelig. Selv om motivene hos Enquist dukker opp igjen og igjen, i stadig nye variasjoner, i alle bøkene jeg har lest, så var det ikke slik at selvbiografien erstatter romanen.

Anbefales på det sterkeste.

I litteraturgruppen hadde vi også boken Styrtet engel sist, om  yttertgrensene til det å være menneske, de vonde menneskene, de gale, misforstrene. Jeg hadde hørt at denne boken skulle være veldig rar, vanskelig å skjønne, men det synes jeg ikke. Rar, ja, men delene føyde seg sammen til en helhet, og vakkert skrevet som alltid. Kort liten roman. Anbefales

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

minleselyst

minleselyst

43, Bergen

SOLVEIG STEINNES

Kategorier

Arkiv

hits