Imot kunsten av Tomas Espedal

Jeg startet en gang i 1988 på "En vill flukt av parfyme" men la den raskt fra meg. Det var noe oppstyltet og overspent over den som jeg ikke klarte den gang. Jeg husker jo ikke dette så godt, men jeg reagerte negativt.

Så hørte jeg mer og mer positivt om Espedal, fra Dagbok og Brev. Og da jeg leste Gå (eller kunsten å lese et vilt og poetisk liv) ble jeg så begeistret, så forført. Jeg gledet meg til å lese Espedals Imot kunsten, som jeg fikk låne av en venninne.

Men boken forsvant i huset mitt og dukket først opp igjen et år senere (la oss være ærlige, omtrent 20 cm fra der jeg hadde trodd at den burde være, i bokhyllen, så jeg har vel ikke lett så veldig ivrig). Men ble veldig glad da boken meldte seg igjen, og jeg kunne lese den.

Ja, hva skal jeg si? Vakkert, vakkert. Nydelig tett på teksten, gode observasjoner, ærlig, stille, så fint, så til ettertanke... Jeg synes dette er stor litteratur, så rart at det er så skrevet så nært, av en forfatter fra Bergen. F.eks sammenlignet med Franzen, som jeg nettopp skrev om. Det går jo ikke an å sammenligne. Men å skrive en tykk stor bok med masse tematikk, det fungerer godt. Og en tynn liten bok, kan inneholde en like stor verden, og den kommer tydeligere frem.

Ja, hva skal jeg si. Nydelig, nydelig.,

2 kommentarer

Elisabet

18.mar.2011 kl.09:32

Interessant! "En vill flukt av parfyme" er ei ganske tynn bok (145 sider) som eg trur eg aldri ville greidd å lesa.. Eg prøvde - med stor optimisme etter varm tilråding - men måtte gje opp etter kanskje ein tredjedel. Espedal hadde eg altså inntil bloggen din plassert på nei-lista mi, men kanskje eg bør gje han ein ny sjanse? (Eg oppgraderer han i det minste til kanskje-lista.)

minleselyst

16.apr.2011 kl.23:51

Tomas Espedal har jo ikke akkurat glitret som de lesende kvinners ridder i det siste. "Litteraturhus, horehus..." som han sa på radioen. Men de to siste bøkene er vel verdt å lese!

Skriv en ny kommentar

minleselyst

minleselyst

43, Bergen

SOLVEIG STEINNES

Kategorier

Arkiv

hits