Frihet av Jonathan Franzen

Nå har jeg lest meg gjennom Frihet av Jonathan Frazen. Og ja, jeg likte boken godt. Hva var det jeg likte.

Jeg liker endel kommentarer og observasjoner som han gjør, stadig vekk lo jeg eller nikket gjennkjennende. Godt sagt, tenkte jeg, godt tenkt, det er sant, rett observert. Har andre tenkt det sånn... etc.

Handlingen dreier seg rundt et ektepar og deres barn. Hva får de til i livet, og hva går galt. Går det an å si hvorfor noe går galt? Kan man rette det opp igjen? Jeg må si at dette er spørsmål som jeg skjønner bedre nå enn jeg ville gjort for ti år siden. Jeg synes Franzen er god til å skildre hvor vanskelig det kan være å stå midt oppe i livet og ta valg, riktige valg, gale valg, ikke ta valg. Hvordan konflikter mellom mennesker kan låse seg. Hvor vanskelig det er å tilgi. F:eks når Walter kjører avsted med sin unge vakre kjæreste, de camper og koser seg har det fint. Walter reflekterer over at han ikke passer til all denne ubegrensede friheten og dette gode livet. Kanskje hans personlighet ble bedre formet og skjerpet i en vanskeligere og mer fastlåst situasjon (som det kompliserte ekteskapet hadde vært). For en tanke! Det måtte jeg grunne på. Full flyt for personligheten, eller de kompliserte hverdagsituasjonene, de låste og ukoselige situasjonene, som nettopp det som får et menneske til å fungere, til å yte, til å bli den man skal bli...

Det var ting i boken jeg ikke kjøpte. Walter som rotet seg bort i denne utrolige saken om kullkompaniet og å redde en liten fugleart virket litt for utrolig, jeg kunne rett og slett ikke "kjøpe" at en mann av hans støpning og med hans bakgrunn skulle bli så blåøyd forført av dette, samtidig som det for leseren skinner gjennom at han har blitt lurt med på et svært suspekt prosjekt. Dette synes jeg var en flat del av boken.

Sønnen Joey fikk jeg ikke helt taket på, men synes likevel at beskrivelsen av Joey vs Connie utviklet seg til noe fint. Og morsomt.

Trekanten Patty/Walter/Richard synes jeg var beskrevet med mye innsikt og klokskap. Det samme var generelt forholdet mor  barn og søsken, særlig i Patty sin familie. Jeg tenkte også endel på slutten her. Patty blir eldre, hun klarer å nærme seg mor igjen, og far igjen. Og til en viss grad sine søsken.

Jeg vet ikke alltid hva jeg skal vente meg når jeg leser slike store tunge bøker som er hypet og "årets roman" etc. Stort sett så finner man en bok blant bøke, selv om man på forhånd kan tro at det er noe helt spesielt, et gjennombrudd.  Men jeg liker jo å lese, og jeg likte å lese denne. Mye fint å hente, mye å grunne på.

Slutten var så harmoniserende. Alle ble venner. Walter og Patty fant tilbake til hverandre, i klokskap og kjærlighet. Patty fikk et bedre forhold til sin familie. Søskene kom nærmere hverandre. Det er jo veldig fint. Happy ending. Men mener han det, eller er det ironisk? Det har jeg ikke helt funnet ut av.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

minleselyst

minleselyst

43, Bergen

SOLVEIG STEINNES

Kategorier

Arkiv

hits