Virkelig leselyst: midt i bok 13, Towers of Midnight

Åtte hundre og femti sider fortettet morro, rett hjem i postkassen. Hva er det som er så gøy med dette? Spenning, romantikk, kampen mellom det gode og det vonde, humor? Jeg vet ikke. Men det å bli dradd inn i en verden, og være der, det er så bra.

De siste bøkene til Robert Jordan (før han døde) var på mange måter skuffende. Plottet løste seg opp i mange tusen (ok, kanskje ikke mange tusen, men for mange) småplott, der det ble helt umulig å holde styr på alle personene. Ordforklaringene bak i hver bok er ikke opplysende, der står det bare opplagte ting som man har fått med seg for lengst. Men dette virvar av viktige og mindre viktige personer som plotter og intrigerer og gjør forskjellige ting, jeg mistet oversikten, og jeg har lest bøkene mange ganger. Jeg vurderte seriøst å gå gjennom alle en gang til for å notere alle nye personer som dukket opp, hvilken relasjon de hadde til hverandre og hvilken rolle i hovedplottet. Men det var en arbeidskrevende ide (og de viker jeg fra).

Men istedet har boken igjen samlet seg om hovedpersonene, i den nærmeste kretsen rundt Rand. Det er mye morsommere. Ting skjer nå, ting som vi har hørt om "kommer til å skje", men nå er det liv i leiren. Det er virkelig gøy, eneste negative er at jeg har kommet halvveis og det er sikkert et år å vente på neste - siste - bok.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

minleselyst

minleselyst

43, Bergen

SOLVEIG STEINNES

Kategorier

Arkiv

hits