Litteraturgruppen om Helle Helle - Ned til hundene

Stort oppmøte på litteraturgruppen i dag, og mye å prate om før samtalen motvillig vred mot dagens bok: Ned til hundene. Dette kan veksle fra gang til gang, noen bøker er slik at folk ikke kan stoppe å snakke om den, men denne boken kalte ikke på engasjementet. De fleste delte min forrige vurdering, mye fint, absolutt lettlest (men lettlest, er det egentlig så viktig i og for seg?) men det hele falt sammen mot slutten. Og så hverdagslig, det hele. Boken løfter ikke det hverdagslige opp, det er og blir hverdag. Som det sies på slutten:

 - Men det må jo handle om noe.
- Det handler på en måte mest om vanlige mennesker.
- Det høres kjedelig ut. Hva gjør de for noe?
- Drikker kaffe og snakker og sånn.

Og det er her diskusjonen virrer seg inn i fortellerens forhold til en forsvunnet lottokupong og er hun snill eller en utspekulert person. Har vi gått glipp av et eller annet stort underliggende plott som ville hevet boken? "Men visst det er en slik fortelling hun vil fortelle, så må hun jo gjøre det da", sier Kari. Og det var vel det med Helle Helle: Ned til hundene.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

minleselyst

minleselyst

43, Bergen

SOLVEIG STEINNES

Kategorier

Arkiv

hits