Helle Helle. Ned til hundene. Begynner så bra. Faller sammen

Helle Helle er dansk, romanen kom ut i 2009. Fint navn, har hun ikke?
Og starten på romanen er fin:
"Jeg leter etter et bra sted å gråte. Et sånt sted er ikke lett å finne i det hele tatt".

Jeg leste boken ut på en kveld. Lettlest altså. Vi skal ha den i litteraturgruppen på onsdag - spent på det. Snakkes boken opp eller ned? I utgangspunktet tenker jeg dette: Boken startet fint og jeg koste meg da jeg leste den. Men da det hele skulle fortette seg til en avslutning så gjorde det nettopp det. Så oppskriftgsmessig kjedelig og forutsigbart. Alt ble "forklart" ut fra en hendelse, og det ble liksom litt... nedtur?

Men det er noen små hemmelige ting å tygge på her også. Hvorfor vil hun gråte (det er jo ikke så mye gråting når det kommer til stykket). Og hundene, hundene på slutten. Det var litt mystisk. Og dermed glir fortelleren litt unna. Så kanskje det er dette jeg sitter igjen med. Fortelleren glir unna, og det er fint. Men dem hun skriver om blir forklart for enkelt, og det er kjedelig. Punktum. Takk, Helle Helle. Fint navn!

 

 

2 kommentarer

05.nov.2010 kl.22:30

passer boken meg ??? hilsen Ragnhild. :D

eirik

09.nov.2010 kl.20:49

Jeg tror ikke du vil få så mye ut av det, Ragnhild. Det er mange andre bøker jeg tror passer bedre for deg.

Skriv en ny kommentar

minleselyst

minleselyst

43, Bergen

SOLVEIG STEINNES

Kategorier

Arkiv

hits