På sporet av: morgenkjolen. Odette de Crécy. Madam Swann

..

Oktobernummeret av Henne har følgende motekommentar fra Suzy Menkes ("Verdens menst anerkjente motekritiker":

Kontraste mellom John Galliaos forføreriske fristerinne og Lanvins sterke, selvstedige kvine gjorde høstes visinger i Paris til en spennende rivialisering". (Se bildet over, så ser du de to kvinnene...)

Jeg skal ikke gå inn på hele kommentaren, men stoppet og gledet meg over følgende:

"Kolleksjonen var en krysning av [...] Både sofistikert, sensuell og nedtonet. Den eminente måten plaggene er sydd på og finessen ved for eksempel en perforert skinkjole med volanger, viser hvor dyktige fagfolkene ved de parisiske motehusene er. Kjolene i lingerie-look var typisk fransk "frou frou" og fargene var lyse og dempede".

Har Suzy Menkes lest sin Proust? Går ikke tankene med glede til Odette de Crécy? Først slik, første gang Swann drikker te hjemme hos henne: "Odette hadde tatt imot henne i en morgenkjole av rosa silke, med bare armer og hals."

Morgenkjolen kommer igjen senere. Nå er Odette blitt Madam Swann, og fortelleren besøker henne i hennes hjem for å spise lunsj:

"Men hvis hun hadde vært hjemme hos seg selv hele formiddagen, når hun da kom inn i stuen, var det ifjørt en lys morgenkjole i tykk silke som forekom meg mer elegant en alle hennes kjoler" [...] Ut av ermene på morgenkjolen i silke - som noen ganger var rosa eller hvit, andre ganger i sterke farver - strakte hun sine vakre hender over tangentene med denne samme melankoli som var i hennes øyne og ikke i hennes hjerte". [...] Selv gikk hun også og kledte seg om, til tross for min forsikrig om at ingen "spaserkjole" kunne måle seg med den vidunderlige morgenkjolen i silke - gammelrosa, kirsebærrød, Tiepolo-rosa, hvit, lilla, grønnn, rød, gul, ensfarvet eller mønstret - som Madame Swann hadde hatt på under lunsjen, og som hun nå skulle ta av seg. Når jeg sa at hun burde gå ut slik, lo hun, av overbærenhet over min uvitenhet eller av glede over min kompliment".

Og senere i samme bok (I skyggen av piker i blomst, del I: Omkring Madam Swann): 

Nå var det sjelden i japanske kimonoer at Odette mottok sine nære venner, men oftest i lyse morgenkjoler, Watteau-inspirert i sin flortynne, brusende silke, med blomstrende rysjer som hun kjærtegnet ned over brystene, og i hvilke hun badet seg, dovnet seg, strate seg, med et uttrykk av velvære og svalhet, og med et åndedrett så dypt at hun syntes å betrakte dem ikke som pynt eller som en form for personlig innramming, men som livsnødvendigher [...]

Og se disse deilige bildene fra Diors vinterkolleksjon 2010: http://www.diorcouture.com/fr/dior_fr.html


 

2 kommentarer

anette

31.okt.2010 kl.17:54

Åh, dette likte jeg! Lover veldig bra, denne koblingen mellom klær og litteratur - mer, mer!

Hilde

01.nov.2010 kl.15:04

Gratulerer med lesebloggen!

Du har noen artige og interessante assosiasjoner. Og ikke minst inspirerende. Stilig!

Skriv en ny kommentar

minleselyst

minleselyst

43, Bergen

SOLVEIG STEINNES

Kategorier

Arkiv

hits